info om Glava Tour finner dere her: www.glavatour.no

Etter en uke hjemme med guttene William og Fillip skulle vi nå ut og sove i telt. Dette var ett enstemmig ja fra begge to. Vi spurte også om min datter, Katarina, ville være med og det ville hun. Så måtte vi finne ett sted å reise. Vi kunne egentlig velge å reise opp i skogen på ringkollen eller ned til sjøen, men vi endte opp i Jotunheimen. Etter en ca. 3 timer lang biltur var vi endelig oppe ved Gjendesheim. En av inngangsportene til Jotunheimen National park. Vi fant oss ett sted hvor vi kunne slå opp teltet. Noe som ble gjort mest av meg og litt av de andre. Vi ønsket å grille denne kvelden før vi la oss, men innen vi kom så lang begynte det å regne så mye at uansett hvilke valg jeg gjorde for å få fart på bålet ville det bare slokke. Så det ble noen brødskiver og kjeks sent utpå.

Dagen etter når vi våknet gjorde vi oss klar til tur. Fant ut at vi skulle pakke sekken og komme oss opp første fase før vi inntok frokost, det ble litt protester som gikk fort over. Turen til første stopp var en bratt stigning opp fra teltplassen, valgte denne isteden for å gå omveien bort til stien. Vel oppe etter litt kratt gåing og lære om hva som ikke er naturlig sti som det og ikke følge en bekk, men lese terrenget. satte vi oss ned og inntok  frokosten. Målet var å nå toppen på veslfjellet (1740 m) som er høyeste punktet på turstien mellom Gjendesheim og Memerubu bedre kjent som besseggen. GPSen ble justert til toppen av veslfjellet og Fillip på 5 fikk lov til å bære den, en motivasjon for en liten tass å kunne være den som viser vei.

Selv om vi var blant de første til å trave oppover fra Gjendesheim ble vi tatt igjen av voksne resere som tydelig hadde dårlig tid med å komme seg over, mens andre kom tassende over i ett mer normalt tempo.

Vi hadde en del stopp på veien oppover og vi tok noen bilder, ett av bildene du ser over, det til venstre er av Gjendesheim. det krattet du ser nederst på bildet er der vi gikk opp, så nederst til høyre hadde vi plassert teltet. Videre på turen oppover ble det også mulighet for litt forfriskninger iform av litt fjellvann i ansiktet og som drikke. det var også tid for leking i snøen for guttene mens Katarina og jeg hvilte litt før vi gikk videre oppover mot toppen av veslfjellet.

Når vi var ferdig med den tyngste turen oppover så flatet det litt ut og det ble lettere å gå, men samtidig blåste det litt mer der oppe på toppen enn det gjorde i ly av fjellveggen vi klatret opp.  Vinden var ikke spesielt varm, men heller ikke så kald at det kjempe ubehagelig. Vi gikk videre mot målet vårt og nøt utsikten.

På toppen av veslfjellet spiste vi medbrakt mat og slappet av litt før vi startet på tilbaketuren til Gjendesheim.

Linselus fikk jeg også på kameraet på toppen av veslfjellet, men de blåste heldigvis fort bort.

Det er kjempefin naturoppleves å gå denne turen, man for oppleve en flott natur. Noe man kan se ut av disse bildene.

  

Veien ned som jeg valgte var den noe slakkere veien. Turen i seg selv utgjorde 5 km som jeg brukte rundt 2 timer på.

Gikk ned og ut, stoppet og fikk med meg guttene mine som klaget over at vi skulle gå, men overtalelsen var ikke vanskelig.
På vei nedover til butikken ble jeg litt skremt, jeg så noe det var lenge siden jeg hadde sett, knust flaske. viste jo at syklet man over dette så kunne man risikere at lufta gikk ut av hjulene, vel med det i minnet gikk jeg forsiktig rundt,ville jo ikke at lufta skulle gå ut av skoene og så få en ubehagelig spasertur til butikken og hjem igjen.
Guttene hadde valgt en litt opp i skråningen utfordring på turen ned til butikken mens jeg gikk på fortauet, det fine er at det går nedover. Etter kun kort tid var vi alt på r1000 og fikk handlet det vi skulle.
Turen tilbake gikk greit, samme vei, ungene klatret i skråningen og klaget litt over at det var vanskelig å gå i bratte skråninger, men hjem kom vi, jeg husket selvfølgelig å gå utenom den knuste flaska så lufta ikke skulle forsvinne fra skoa mine. Etter at jeg kom hjem var jeg storfornøyd, jeg har gjort noe som man bare gjorde i forrige årtusen.

Ha en fortreffelig dag

Vel ikke så lett.Først forkortelsen  HDR og den Står for High Dynamic Range, du kan lese mer om det på wiki, men i korte trekk: legger man sammen 2 eller flere bilder med både over og under eksponering kan man trekke ut det beste fra bildene og skape ett mer detaljrikt bilde.

Under finner du en bildeserie som demonstrer litt mulighetene HDR gir. De 3 første er original bildene som jeg tok i Guangzhou, Kina.

Alle disse bildene er tatt innen for 1 minutt og jeg har selv valgt lukker tiden på dem, Variasjonen i lys styrken på bildene kommer av hvor lenge jeg har holdt kamerat oppe for å slippe inn nys. Som du ser er er kanskje 2 og 3 for lyst mens bilde 1 kan være en tanke mørkt.  Forresten legg også merke til posisjonen på båten i bilde 1.

Under finner du flere bilder,  disse viser hva man kan få til med litt hjelp fra ett program når man slår sammen bildene over til 1 bilde.

Det første bildet over er det meste gjort automatisk, det ble ganske brukbart, men legg merke til båten nede i venstre hjørne. der ser du at båten faktisk har hatt 2 posisjoner i løpet av det minuttet jeg tok disse 3 bildene. Ser du etter på de neste 2 bildene vil du se at båten nå kun har en posisjon. Programmet jeg har brukt har en funksjon innebygd som gjør at jeg kan markere slike objekter så vil det selv fjerne det objektet som ikke passer.
Bilde i midten over har jeg selv justert noen av lys nivåene og fikk frem ett bra bilde synes jeg personlig. Det til høyre har jeg brukt forhåndsprogrammerte valg for  justering av lys nivåene.

Om du lurer veldig på hvilket program jeg har brukt kan du gå til Mediachance og sjekke Dynamic-Photo HDR

Artikkel i dagbladet

For i Hong Kong får man nesten 7 års fengsel når man har lurt en jente med Feng shui, en kinesisk lære som påvirker personlig lykke.

Mannen på 55 år hadde lovet helle hell å lykke i modell karrieren, men den gang ei, ente med graviditet for henne og fengsel for han etter 9 hete runder.

Mottoet her må vel være: Vær ærlig.

Her er Video av talen:

Som en kan se av meldingen så er minnepennen min for stor til å ta i mot filen jeg skulle legge over på den. Det tok ett sekund før jeg fattet hvorfor. Min fil var vist litt for stor til å passe inn på FAT32, en liten formatering til NTFS og visp fikk jeg pass til filen også.

Dette fikk jeg merke her da vi kom inn på begravelse. her er samtalen med Fillip:

Fillip: “Hvor blir vi av når vi dør?”
 Jeg:  ”Man blir begravet i jorden.”
Fillip: “Da får vi jo jord i øynene!”
Jeg: “Neida, vi ligger inne i en kiste.”
Fillip: “Kiste?”
Jeg: “En treboks som vi blir lagt inne i når vi dør også blir den lagt ned i jorden.”
Fillip: “Hvor får vi tak i den?, graver vi den opp og kaster ut beina til skjelettet som ligger oppi og legger den døde personen der i steden?”
Jeg: {ler godt} “Nei, slike kiser får vi fra de som hjelper til med begravelsen.”
Fillip: “å ja, koster det penger?”