Etter en uke hjemme med guttene William og Fillip skulle vi nå ut og sove i telt. Dette var ett enstemmig ja fra begge to. Vi spurte også om min datter, Katarina, ville være med og det ville hun. Så måtte vi finne ett sted å reise. Vi kunne egentlig velge å reise opp i skogen på ringkollen eller ned til sjøen, men vi endte opp i Jotunheimen. Etter en ca. 3 timer lang biltur var vi endelig oppe ved Gjendesheim. En av inngangsportene til Jotunheimen National park. Vi fant oss ett sted hvor vi kunne slå opp teltet. Noe som ble gjort mest av meg og litt av de andre. Vi ønsket å grille denne kvelden før vi la oss, men innen vi kom så lang begynte det å regne så mye at uansett hvilke valg jeg gjorde for å få fart på bålet ville det bare slokke. Så det ble noen brødskiver og kjeks sent utpå.

Dagen etter når vi våknet gjorde vi oss klar til tur. Fant ut at vi skulle pakke sekken og komme oss opp første fase før vi inntok frokost, det ble litt protester som gikk fort over. Turen til første stopp var en bratt stigning opp fra teltplassen, valgte denne isteden for å gå omveien bort til stien. Vel oppe etter litt kratt gåing og lære om hva som ikke er naturlig sti som det og ikke følge en bekk, men lese terrenget. satte vi oss ned og inntok  frokosten. Målet var å nå toppen på veslfjellet (1740 m) som er høyeste punktet på turstien mellom Gjendesheim og Memerubu bedre kjent som besseggen. GPSen ble justert til toppen av veslfjellet og Fillip på 5 fikk lov til å bære den, en motivasjon for en liten tass å kunne være den som viser vei.

Selv om vi var blant de første til å trave oppover fra Gjendesheim ble vi tatt igjen av voksne resere som tydelig hadde dårlig tid med å komme seg over, mens andre kom tassende over i ett mer normalt tempo.

Vi hadde en del stopp på veien oppover og vi tok noen bilder, ett av bildene du ser over, det til venstre er av Gjendesheim. det krattet du ser nederst på bildet er der vi gikk opp, så nederst til høyre hadde vi plassert teltet. Videre på turen oppover ble det også mulighet for litt forfriskninger iform av litt fjellvann i ansiktet og som drikke. det var også tid for leking i snøen for guttene mens Katarina og jeg hvilte litt før vi gikk videre oppover mot toppen av veslfjellet.

Når vi var ferdig med den tyngste turen oppover så flatet det litt ut og det ble lettere å gå, men samtidig blåste det litt mer der oppe på toppen enn det gjorde i ly av fjellveggen vi klatret opp.  Vinden var ikke spesielt varm, men heller ikke så kald at det kjempe ubehagelig. Vi gikk videre mot målet vårt og nøt utsikten.

På toppen av veslfjellet spiste vi medbrakt mat og slappet av litt før vi startet på tilbaketuren til Gjendesheim.

Linselus fikk jeg også på kameraet på toppen av veslfjellet, men de blåste heldigvis fort bort.

Det er kjempefin naturoppleves å gå denne turen, man for oppleve en flott natur. Noe man kan se ut av disse bildene.