Min minste gutt Fillip på 5 år er i inne i den perioden i livet hvor han som liten er opptatt av døden.

Dette fikk jeg merke her da vi kom inn på begravelse. her er samtalen med Fillip:

Fillip: “Hvor blir vi av når vi dør?”
 Jeg:  ”Man blir begravet i jorden.”
Fillip: “Da får vi jo jord i øynene!”
Jeg: “Neida, vi ligger inne i en kiste.”
Fillip: “Kiste?”
Jeg: “En treboks som vi blir lagt inne i når vi dør også blir den lagt ned i jorden.”
Fillip: “Hvor får vi tak i den?, graver vi den opp og kaster ut beina til skjelettet som ligger oppi og legger den døde personen der i steden?”
Jeg: {ler godt} “Nei, slike kiser får vi fra de som hjelper til med begravelsen.”
Fillip: “å ja, koster det penger?”